En gigant i Vålerengens Idrettsforening, æresmedlem Hans Nilssen er død , 85 år gammel.

Hans Nilssen døde i natt etter lengre tids sykdom. Han var født og oppvokst på Vålerenga. I de 75 årene han har vært medlem i klubben har han hatt alle de tillitsverv som er mulige. Han har alltid stilt opp. I gode og vanskelige dager. Med et intens brennende hjerte for klubben, og forsvart VIF med nebb og klør.

Hans Nilssen har vært medlem fra 10-årsalderen og har kontinuerlig hatt verv i klubben siden 1960. Han har levert en langvarig og grundig innsats for VIF.

Hans Nilssen har en lang «merittliste» og var bla. en viktig brikke da Vålerenga gikk inn gullalderen på begynnelsen av 1980-tallet. Det er liten tvil om at han har utført alle vervene på en utmerket måte og ble i 2018 æresmedlem i VIF. Det er bare 13 personer gjennom VIFs historie som har fått tildelt denne utmerkelsen.

Foruten alle disse verv ga han «en hjelpende hånd» der det trengtes. Det ble sagt at han kunne plasseres under betegnelsen «potet» – altså at han kunne brukes til det meste. Og sånn har det vært!!

Vi nevner i fleng oppmann og trener for lilleputt, gutt og juniorfotball på 1960-tallet. Han har vært oppmann på U-og A-laget, medhjelper for A-laget og medlem av Arbeidsutvalget i VIFs hovedstyre på 1970-tallet. Fungerende fotballformann 1980 og medlem og leder av en rekke komiteer siden 1972 frem til for noen få år siden. Han har i tillegg også hatt verv i ishockey og håndball.

Han avsluttet sin «merittliste», nærmere 80 år gammel, da hadde han vært leder av Bannerkomiteen og Hedersbevisningskomiteen i en årrekke. I det hele tatt har han hatt et bein innenfor det meste som har rørt seg i VIF.

Det er ikke mange personer gjennom klubbens historie som daglig levde og åndet for Vålerenga slik som denne mannen.

Tross store helseproblemer de siste årene var han på plass i VIF-miljøet, dersom han klarte, og da passet det bra at han bodde på Teisen Omsorg + ,som ligger bare et steinkast fra Intility Arena.

Selv var undertegnede en nær venn av Hans etter å ha kjent han i nærmere 25 år. I en årrekke har jeg blant annet hatt gleden av å høre og fått nedskrevet hans memoarer fra VIF-miljøet og ikke minst dra sammen med han på bla. Vålerengas kvinnekamper hvor han som alltid viste stor entusiasme. Hans var en stor forkjemper for alt som hadde med bevaring og formidling av VIF-historien og håpet på en dag at drømmen om et større VIF-museum ville bli en realitet.

Du vil bli savnet, Hans.

Vi lyser fred over ditt minne.

Tekst og foto: Jarle Teigøy


INTERVJUET AV VIGGO JOHANSEN

I 2019 ble Hans Nilssen intervjuet av tidligere Vålerengaspiller og Dagsrevyanker Viggo Johansen. Her følger intervjuet som bekrefter æresmedlemmets unike posisjon i VIF:

HANS NILSSEN

Han er en doldis som liker å arbeide i kulissene, i bakgrunnen, og har sjelden skapt de store overskriftene.

Men, han har vært rådgiver og sparringspartner for de fleste av topplederne i VIF de siste tiårene, og har hatt en avgjørende rolle og sentrale verv ved viktige korsveier i VIF-historien. Her er bildet av Hans Nilssen.

Det er lørdag 13. oktober 2018. En strålende høstdag, varmt 17-18 grader, løvet er gult og rødt. Stedet er Smia Galleri og Restaurant i Opplandsgata i hjertet av Vålerenga bare et steinkast fra Vålerenga kirke. To menn skal få VIFs fremste æresbevisning. Æresmedlemskap.

Den ene er kjent for alle i VIF, og svært mange utenfor klubben. Terje Hellerud, «Hengern». Den andre, Hans Nilssen, er bare kjent i klubben.

GREIN SEG TIL MEDLEMSSKAP

Hans Nilssen har vært medlem i VIF siden våren 1950. I 69 år. – Jeg og en venn gikk til VIF-bua i Vålerenggata 56. Der satt Murern, kontortida var fra kl 18-20 hver tirsdag. Vi var ni år gamle og skulle melde oss inn.

Dere er ikke gamle nok, kom igjen neste år, var svaret til Murern. Det var et sjokk, tårene rant, beina ville ikke flytte seg. Murern smeltet. Få jeg navn og adresse da, sa han mildt.

Hans Nilssen og Murern jobbet sammen i mange år i VIF, selv om det var en aldersforskjell på 40 år mellom de to.

VIF var ankeret hans i oppveksten. Selv om han ikke var noe tess som fotballspiller, «jeg var den dårligste på laget», sier han selv, så opplevde han det han karakteriserer som respekten og det genuine fellesskapet.

  • Jeg ga aldri slipp på dette miljøet, og det har jeg aldri angret på. Takk for livet Vålerenga, takk for at jeg fikk være meg sjæl, sa han i sin meget emosjonelle takketale i Smia.

VIF-KULTUREN

Hans Nilssen er født og oppvokst på Vålerenga. I de snart 70 årene han har vært medlem i klubben har han alle de tillitsverv som er mulige. Han har alltid stilt opp. I gode og vanskelige dager. Med en intens brennende pasjon for klubben, og forsvart VIF med nebb og klør.

Det har nok vært følelsesmessige u-svinger underveis. Hans Nilssen har vært lærer i 36 år. I alle år på samme skole Kjellervolla skole i Lillestrøm. Han er en analytisk person, ikke den som lirer av seg noe visvas i generelle vendinger. I hvert fall ikke når han beskriver den unike VIF-kulturen.

  • For meg er Vålerenga- kulturen den jeg vokste opp med, preget av trange levekår, med arbeidsledighet, fyll og husbråk. Men, denne kulturen hadde også verdier som respekt, samhold, solidaritet, omsorg, og inkludering.

Alle skulle med. Ingen skulle falle utenfor. De som trengte hjelp skulle få det. Til tross for de sterke båndene som knyttet folk sammen, så var det noen som falt utenfor. Jeg vil også understreke at «kjerka» preget folket på Vålerenga, selv om de ikke var like ivrige til å bruke den. Men, de hadde

respekt for presten, og noen av prestene var veldig godt likt.

  • Vålerengakulturen er også kjent for språket, direkte, mange ganger med fleip. Her var det ingen som hadde kurs i diplomati. De som kom utenfra strevde med å knekke koden, da de greide det var de en del av miljøet.

SERIEMESTERSKAP I 1965

  • Hva har betydd mest for deg i disse årene i VIF?
  • Sportslig sett var da seriemesterskapet ble sikret for første gang i 1965 etter en 0-0 kamp mot Steinkjer på Guldbergaunet. Jeg nærmest svulmet av stolthet da jeg var med å møte laget på Fornebu om kvelden.
  • Men, det som gjør meg stolt hver dag er den viktige samfunnsaktøren VIF har vært i alle år med de mange idrettsgrenene. De siste årene vil jeg fremheve Stiftelsen Vålerenga Fotball Samfunn for stadig å tenke nytt og utvider sitt samfunnsengasjement.

KLIMAFLYKTNING

Hans Nilssen har vært en arbeidsmaur som aldri har vært redd for å ta i et tak for klubben, og har heller ikke et ego som behøver stadig næring. Trass i at helsa ha skrantet litt de siste årene har han fortsatt å ha tillitsverv, og ikke minst han har vært en viktig rådgiver for mange av dem som sitter i viktige posisjoner i klubben. Nå deler han livet sitt mellom å bo på Kanariøyene og i Oslo.

  • Jeg bor på Kanariøyene om vinteren av helsemessige grunner. For ti år siden fikk jeg diagnosen Parkinson, men det er astma som er den direkte årsaken til at jeg må bo i varmen om vinteren. Når jeg i tillegg har hjerteflimmer, er det tre gode grunner til å være klimaflyktning. Jeg har fortsatt oppgaver for VIF, og i vår digitale tidsalder, med det velsignede internettet, så kan jeg gjøre det meste her nede i varmen, sier Hans Nilssen.
  • Til slutt vil jeg sitere fra et brev formannen i hovedforeningen, Svein Larsen ( red.anm. VIF leder 2017-21) skrev til Hans Nilsen for noen uker siden. Det forteller om en mann som har

betydd mye for mange:

  • Du skal vite at du har betydd mye for meg i oppveksten. Mine unge år som fotballspiller i Vålerenga har alltid vært med meg siden og ga verdier om kameratskap, lederevner og samspill som du ikke får alle andre steder. Du var sammen med mor og far, og klasseforstanderen min et fast og trygt punkt i tilværelsen. Du har betydd mye for mange.

Oppdag mer fra Idrettsforeningen

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese